Natur og historie på Cíes-øyene: sjøfugl, liv i havet og øyliv siden bronsealderen
Cíes-øyene ser ut som et paradis tiden ikke har rørt: hvit sand, klart vann, furuskog og sjøfugl. Virkeligheten er mer interessant. Folk har bodd her, av og til, siden bronsealderen; munker, pirater, soldater og fiskesaltere har alle satt sine spor; og den ville skjønnheten øyene har i dag, er resultatet av flere tiår med bevisst vern. Når du kjenner den historien, og livet som fyller klippene og havet rundt dem, blir besøket langt rikere.
Denne guiden tar for seg nasjonalparken øyene tilhører, landskapet, sjøfuglene og livet i havet, den lange menneskelige historien, de andre øyene i parken, og hvordan du kan besøke dem på en måte som lar dem forbli som de er.
Nasjonalparken Atlanterhavsøyene
Hva den verner
Cíes-øyene er en del av en nasjonalpark til lands og til vanns som omfatter fire øygrupper utenfor kysten av Galicia.
- Nasjonalparken ble opprettet 1. juli 2002 og dekker 8 480 ha (7 285,2 ha sjø og 1 194,8 ha land); Cíes-øygruppen har 2 658 ha sjø og 433 ha land.
- Parken omfatter øygruppene Cíes, Ons og Cortegada i Pontevedra og Sálvora i A Coruña.
Det meste av parken er sjø: de vernede farvannene rundt øyene betyr like mye som landjorda, og de omfattes av de samme reglene.
Hvordan vernet vokste fram
Øyene har ikke alltid blitt tatt så godt vare på. Masseturismen startet på 1950-tallet, og skadene den førte med seg, utløste tiltak: vernet startet i 1980, da Cíes ble erklært naturpark; i 1988 ble øyene et spesielt beskyttelsesområde for fugl. Nasjonalparken fulgte i 2002, og med den den daglige grensen for besøkende: kvoten er 1 800 besøkende per dag for Cíes-øyene (1 300 for Ons).
Landskapet
Tre øyer, to ansikter
Øygruppen består av tre øyer, Monteagudo (nord), do Faro (midten) og San Martiño (sør); de to første er forbundet med en molo og med sanden på Rodas-stranden. Øya do Faro og San Martiño skilles av et sund på rundt 500 m, Freu da Porta.
Øyene har to svært ulike sider. Alle tre øyene er fjellrike, med nesten loddrette klipper over 100 m høye mot vest og mange havgrotter, mens de slakere, lune skråningene mot øst har skog, strender og sanddyner. Vestsiden tar hele kraften fra Atlanterhavet; østsiden, som vender mot fjorden, er rolig nok til at det dannes strender.
Det høyeste punktet
Det høyeste punktet er Alto das Cíes, 197 m, på Monteagudo. Fra fyrene og utsiktspunktene ser øyene ut som én eneste mur mot havet: ved Cíes-fyret stuper 175 m høye klipper ned under deg, og hele øygruppen ligger foran deg, en kjempemessig molo som skjermer Vigo-fjorden mot Atlanterhavet.
Rodas og lagunen
Mellom Monteagudo og Faro har havet bygd opp en sandrevle. Rodas-stranden er 1,3 km lang og 60 m bred, og bak den ligger en lagune: ved høyvann strømmer sjøen inn mellom de to øyene på vestsiden og fyller lagunen bak Rodas-stranden.
Sjøfugl
Måkekolonien
Cíes-øyene er et av Europas store sjøfuglområder. 22 000 par gulbeinmåke utgjør den største kolonien i verden, og 2 500 par toppskarv hekker også her. Måkene dominerer klippene og skråningene; toppskarvene velger hyller nær sjøen.
Slik ser du dem
Det finnes to fugletårn, nær utsiktspunktet Pedra da Campá og ved siden av Monteagudo-fyret. Fra det som ligger på fyrruta, kan du se tusenvis av hekkende gulbeinmåker og, med litt flaks, toppskarv som hekker nær sjøen. Skjulene er laget slik at du kan se på uten å forstyrre koloniene. Ta med kikkert hvis du har, vær tålmodig og snakk lavt: jo lenger du ser, jo mer legger du merke til.
En advarsel fra fortiden
Ikke alle arter har klart seg like godt. I 1960 ble det talt 400 par lomvi av den iberiske bestanden; fuglen er nå nesten borte fra øyene.
Livet i havet
Farvannene rundt Cíes-øyene er en del av nasjonalparken og yrer av liv.
- Besøkende fra havet. Delfiner, hval og havskilpadder besøker jevnlig farvannene rundt øyene. Hold utkikk fra båten og de høye utsiktspunktene.
- Lagunen. På klare dager kan du se fisk, krabber og tang fra demningen over O Lago.
- Vern. Undervannsjakt og sportsfiske er forbudt, og dykking med vektbelte krever tillatelse på forhånd. Det er ikke lov å samle skjell fra strendene eller havbunnen.
Planter i sanddynene
Bak strendene gir sanddynene ly for planter som er tilpasset salt, vind og sand i bevegelse, og noen av dem er sjeldne. Den truede strandnelliken Armeria pungens er blant skattene fra den galisisk-portugisiske kysten som vokser her. Å gå bare på de merkede stiene over sanddynene er den enkleste måten å verne dem på.
Øyliv siden bronsealderen
De første øyboerne
Den første bosetningen er fra bronsealderen: landsbyen As Hortas i skråningen av Monte Faro, som også var bebodd i romertiden. Funn viser at øyboerne i bronsealderen spiste skalldyr og fisk fra farvannene rundt og trolig drev handel med folk på kysten. Nær toppen kan du ta en avstikker til castroen As Hortas, restene av en bosetning fra bronsealderen, på fyrruta.
Gudenes øyer
Romerne kalte dem Gudenes øyer. Det er lett å forstå hvorfor når du står på Monte Faro med Atlanterhavet bredt ut under deg.
Eremitter og munker
I tidlig middelalder søkte religiøse fellesskap seg til øyenes isolasjon. På 500-tallet ble det grunnlagt to eremittboliger, San Martiño på den sørlige øya og San Estevo på den midterste, og på ruinene av sistnevnte står i dag besøkssenteret.
Besøkssenteret
I dag huser stedet der San Estevo lå, parkens besøkssenter. Besøkssenteret har en utstilling om parkens verdier, og historien er fortsatt synlig der: en av de menneskeformede gravene som ble funnet ved San Estevo, kan fortsatt ses ved besøkssenteret. Det ligger på fyrruta, rundt 20 minutter fra informasjonshytta, så det er lett å ta med på turen.
Pirater
Isolasjonen førte også med seg farer. Øyboerne dro på midten av 1500-tallet på grunn av piratangrep, blant dem Francis Drakes. I lange perioder var øyene nesten folketomme.
Soldater og nybyggere
Tryggheten kom tilbake på 1800-tallet. På 1800-tallet ble øyene befestet: et artillerilager ble opprettet i 1810 i det gamle klosteret San Estevo, med en brakke og et fengsel nær Nosa Señora (Nuestra Señora)-stranden, noe som fikk folk til å bosette seg igjen.
Saltfisk og et fyr
Med nybyggerne kom industrien. Rundt 1840 ble det bygd to fabrikker for salting av fisk, den ene der Rodas-restauranten står i dag, og fyret er fra 1852. Ved innsjøen lå et vertshus, og selve innsjøen ble brukt som oppdrett for hummer. Men virksomheten varte ikke: konkurransen fra hermetikkfabrikkene på kysten i nærheten knekket saltefabrikkene, og innen 1900 var de redusert til lagre.
De siste øyboerne
En liten befolkning, for det meste fra Cangas, bodde på øyene fram til midten av 1900-tallet. Da de dro, kom de besøkende, og øyenes moderne historie, med turisme og vern, begynte. Går du stiene i dag, passerer du spor etter hvert kapittel: landsbyen fra bronsealderen på Monte Faro, eremittruinene under besøkssenteret, demningen og fyret fra 1800-tallet, og stedet der den gamle saltefabrikken lå ved Rodas. Få strender noe sted bærer så mye historie så lett.
De andre øyene i parken
Cíes-øyene deler nasjonalparken med tre andre øygrupper, hver med sitt eget preg.
- Ons har et lignende system med tillatelser. Ons er den eneste av Atlanterhavsøyene som fortsatt har en fast befolkning, på færre enn 20 personer.
- Sálvora har en dramatisk historie: i 1921 forliste dampskipet Santa Isabel utenfor Sálvora; øyboerne, for det meste kvinner, rodde ut for å hjelpe, men mer enn 200 mennesker omkom.
- Cortegada har en åndelig fortid: på 1300-tallet og 1400-tallet trakk helligdommen på Cortegada store pilegrimsferder.
En dag for naturelskere
- Tidlig båt: kom med den første overfarten, når øyene er på sitt roligste.
- Fyrruta: gå til fugletårnet ved Pedra da Campá og videre til fyret, med et stopp ved besøkssenteret på veien.
- As Hortas: den korte avstikkeren til landsbyen fra bronsealderen nær toppen.
- Lunsj: piknik på en rasteplass ved lagunen.
- Ettermiddag: lagunen ved høyvann, og deretter en rolig tur langs Rodas og sanddynene, på stiene.
- Hjem over sjøen: hold utkikk etter delfiner fra dekk.
God skikk overfor dyrelivet
- Hold avstand til hekkende fugler, som lett blir forstyrret.
- Bruk fugletårnene, som er laget for at du skal kunne se på uten å forstyrre koloniene.
- Mat aldri måkene, og hold maten pakket bort på stranden.
- Hold deg på stiene, særlig over sanddynene og nær klippene.
- La alt ligge slik du fant det: skjell, steiner og planter blir på øyene.
Strender formet av Atlanterhavet
Strendene er et resultat av øyenes form. Østkysten vender mot fjorden og er skjermet mot havet av øyene selv, og der samles sanden i strender og sanddyner. Øygruppen har ni strender i alt, og Rodas er den mest besøkte stranden i Galicia; i februar 2007 kåret The Guardian Rodas til «verdens beste strand». Den samme lunheten som skaper strendene, gjør vannet innenfor øyene rolig nok til at lagunen bak Rodas har kunnet dannes.
Et ansvarlig besøk
Reglene i nasjonalparken finnes for å verne alt denne guiden beskriver.
- Det er forbudt å legge igjen søppel av noe slag. Det finnes ingen søppelkasser å stole på; ta alt med hjem.
- All bruk av ild er forbudt, det samme er camping utenfor campingplassen.
- Kjæledyr får ikke tas i land, med unntak av førerhunder.
- På stiene er det bare lov å gå; sykler og andre kjøretøy er ikke tillatt.
- Droner og drager krever uttrykkelig tillatelse fra nasjonalparken.
- Høyttalere og støy som forstyrrer naturens ro, er ikke tillatt.
- Hold deg på stiene, særlig nær hekkende måker og over sanddynene.
Fasiliteter for besøkende
Siden øyene er en nasjonalpark, finnes bare det mest grunnleggende.
- Det finnes ikke drikkevann: de offentlige vannpostene har ingen helsegaranti, så ta med vann, selv om det kan kjøpes på serveringsstedene på øyene.
- Offentlige toaletter ligger på stien ovenfor campingplassen, på fyrruta.
- En førstehjelpspost er bare åpen i høysesongen, ved campingplassen, og Vigo stiller vanligvis med livvakter på stranden om sommeren; personalet kommer med den første båten og drar med den siste.
- Campingplassen ligger på Faro-øya, og du passerer den på vei til fyret.
Når du bør dra
- Høysesongen (påskeuken og 15. mai–15. september) gir det varmeste været og de travleste strendene, og da kreves den gratis tillatelsen. Måkekoloniene er mest aktive i hekketiden.
- Utenfor sesongen foregår besøk på Cíes og Ons i guidede grupper, med en guide som forklarer øyenes natur og historie, en utmerket måte å lære mer på.
- Når som helst er det Atlanterhavet som bestemmer: båtene er avhengige av sjøen og været.
Reisen dit, kort fortalt
I høysesongen (påskeuken og 15. mai–15. september) trenger hver besøkende en gratis tillatelse fra Xunta før reisen, fordi øyene har en grense for antall besøkende per dag. Båtene til Cíes går fra Vigo, Cangas, Baiona, Sanxenxo og Portonovo, og overfarten tar rundt 40 minutter fra Vigo, 35 minutter fra Baiona og rundt en time fra Cangas (med stopp i Vigo), Sanxenxo og Portonovo. Søk om tillatelsen først; forhåndsreservasjonskoden du får, gjelder i to timer, og du trenger den for å kjøpe ferjebilletten.
Foto av dyreliv og landskap
- Sjøfugl: bruk fugletårnene og et langt objektiv; å gå nærmere forstyrrer koloniene og gir sjelden et bedre bilde.
- Klippene: vestsiden ses best fra fyret og utsiktspunktene, aldri fra klippekanten.
- Lagunen: ved høyvann fylles den av vann, og på rolige, klare dager er livet under overflaten lett å se.
- Ruinene: As Hortas og graven ved besøkssenteret er verdt en nærmere titt.
- Fra båten: overfarten gir den beste utsikten over øyene som helhet, og den beste sjansen for delfiner.
Øyene sett fra sjøen
Seiltur over en hel dag med skipper. En seilbåt fra Vigo med piknik om bord, snorkling og padlebrett, som ankrer opp ved øyene så du kan gå til fyret. Rundt 8 timer, en sjanse til å se klippene og livet i havet fra sjøen.
Båt tur-retur fra Vigo eller Cangas. Returbåten til øyene, og dagen på øyene er din. Rundt 5–6 timer.
Tursiden viser alle med oppdaterte priser. For tillatelser og ferjer, se hvordan du besøker Cíes-øyene; for ruter, turstier og strender.
Ofte stilte spørsmål
Når ble Cíes-øyene nasjonalpark?
Nasjonalparken Atlanterhavsøyene i Galicia ble opprettet 1. juli 2002. Cíes hadde vært naturpark siden 1980.
Hvilke fugler lever på Cíes-øyene?
Framfor alt gulbeinmåke, 22 000 par, den største kolonien i verden, og 2 500 par toppskarv.
Har det noen gang bodd folk på Cíes-øyene?
Ja. Den første bosetningen, As Hortas, er fra bronsealderen. Eremitter bodde der fra 500-tallet, og en liten befolkning, for det meste fra Cangas, ble værende fram til midten av 1900-tallet.
Kan man se delfiner ved Cíes-øyene?
Delfiner, hval og havskilpadder besøker jevnlig farvannene rundt øyene.
Når ble Cíes-fyret bygd?
Fyret er fra 1852.
Hvor store er Cíes-øyene?
Cíes-øygruppen har 433 ha land og 2 658 ha sjø innenfor nasjonalparken, og det høyeste punktet, Alto das Cíes, er 197 m.
Kan jeg besøke de andre øyene i parken?
Ja. Ons har et lignende system med tillatelser og en kvote på 1 300 besøkende per dag; øyene Sálvora og Cortegada er også en del av parken.